Dyrehold i borettslag

Dyrehold i borettslag

Enhver andelseier i et borettslag må forholde seg til borettslagslovens regler, borettslagets vedtekter og ordensregler samt styrets håndtering av dette, så lenge denne håndteringen er innenfor det som følger av regelverket. Det er ikke opp til den enkelte andelseier å selv bestemme hvordan en skal utøve rettigheter og plikter i borettslaget. 

Det er slik det er å bo i et boligselskap – det er nødvendig å ta hensyn til hverandre. 

Borettslagsloven § 5-1 sier at hver andel gir enerett ”til å bruke ein bustad i laget og rett til å nytta fellesareal til det dei er tenkte eller vanleg brukte til, og til anna som er i samsvar med tida og tilhøva”.

I lovens § 5-11 sies det i første ledd at”Andelseieren skal fare fint med bustaden og fellesareala. Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg eller unødvendig vis være til skade eller ulempe for andre andelseigarar”. I fjerde ledd heter det at styret kan fastsette vanlege ordensreglar for eigedommen. Sjølv om det er vedteke forbod mot dyrehald, kan brukaren av bustaden halde dyr dersom gode grunnar talar for det, og dyrehaldet ikkje er til ulempe for dei andre brukarane av eigedommen. 

I mange borettslag er det gitt regler som regulerer husdyrhold. Det er ikke anledning til å gi strengere regler enn det som følger av loven, men det er mulig å stille enkelte vilkår. 

Typiske grunner for å likevel få tillatelse er at det er psykososiale årsaker til at hundehold er svært viktig for beboer. På den annen side – det kan være flere grunner til at dyrehold ikke bør tillates, slikt som allergi hos andre beboere. Det blir her en konkret vurdering som må foretas av styret. 

Etter rettspraksis har det ikke noen betydning for denne vurderingen om det er søkt før eller etter innflytting i borettslaget og heller ingen betydning at man søker etter at hunden er anskaffet, men det å ikke søke er et pliktbrudd ovenfor borettslaget. 

Dyrehold som kun foregår innendørs, slik som hamster, marsvin og slikt omfattes uansett ikke av forbudet, med mindre dette likevel sjenerer naboer, f. eks. gjennom lukt. 

Tillatelse til dyrehold

Dersom styret kommer til at det skal gis tillatelse til dyrehold er det viktig å løse dette på en måte som sørger for dokumentasjon og at det løses slik at fellesskapets interesser ivaretas. Tillatelse til dyr gis i så fall for hvert dyr, noe som bør presiseres, og det er ikke gitt at tillatelsen skal være varig. Det bør også settes noen regler for hvordan dyreholdet skal være og hvordan det skal tilrettelegges for at hensynet til den andre beboerne ivaretas. 

Det beste er å skrive en avtale, slik at dette blir tydeliggjort. 

Brudd på reglene

Dersom en andelseier til tross for at det er forbud mot dyrehold i et borettslag anskaffer seg et søknadspliktig dyr bør styret ta tak i dette på egenhånd. Styret bør da oppfordre til at det sendes en søknad, slik at den videre prosessen blir rett – kravene til saksbehandling videre blir den samme som der søknad hadde blitt sendt til å begynne med. 

 Dersom det er anskaffet dyr uten tillatelse på forhånd, og styret ikke innvilger tillatelsen, må vedkommende pålegges å kvitte seg med dyret. Dette må gjøres skriftlig og det er greit å opplyse om at vedkommende kan pålegges å selge andelen dersom pålegget ikke etterkommes innen en viss frist som borettslaget setter. Fristen bør være rimelig. 

Dersom pålegget ikke etterkommes til tross for advarsler er det grunnlag for tvangssalg av andelen. 

Eierseksjonssameier

Reglene for dyrehold er de samme i eierseksjonssameier, men praksis viser at det der er lite saker som omhandler konflikter om dyrehold. Rettslig er det lite forskjell, men i praksis er det kanskje en annen tradisjon for at de enkelte beboere i sameier gis mer frihet og de respektive styrer i mye mindre grad involverer seg i de enkeltes forhold. 

Er det behov for regler om dyrehold?

Det blir opp til det enkelte boligselskap å vurdere hvilket behov som er, men det er lurt at styret har kontroll på hvilke dyr som bor i de ulike boligene. Det kan også være ønskelig å skille mellom katte- og dyrehold: De ulike dyrene har ulike utfordringer. Mange synes det er hyggelig med hund, men ikke så ok at katter gjør fra seg i sandkasser.

Ta kontakt ved spørsmål

Dersom det er spørsmål til dette eller ønske om bistand - ta kontakt med advokat Bjørnar Håland: t: 907 56 721 eller e: bh@skaunadvokat.no