Koronaviruset: Jeg blir permittert, hva nå? [Oppdatert]

❗ Annonserte endringer som følge av smittervernstiltak på grunn av koronaviruset:

[Reglene trådte i kraft 20.03.2020]

Stortinget har i dag (16.03.2020) annonsert enighet om en rekke endringer i permitteringsordningen som følge av smittevernstiltakene mot koronaviruset. Flere av disse tiltakene krever lovendring, og vil tre i kraft så fort det er praktisk mulig. Summert består de av følgende:

  • Permittert arbeidstaker mottar full lønn i 20 dager, men hvor de som betales av staten er oppad begrenset til kr 599 148 (6 ganger Grunnbeløpet) . Arbeidsgiver betaler 2 av disse, mens staten betaler 18 dager.

  • Etter disse 20 dagene, må permittert arbeidstaker få dagpenger. Satsene her skal også økes; 80 % av tidligere lønn opp til 299 574 (3 G) og 62,4 % av tidligere lønn opp til 599 148 (6G).

  • Grensen for å kunne motta dagpenger senkes til kr 75 000.

  • Lærlinger skal beholde sine ytelser.

Det er i proposisjonen til Stortinget lagt til grunn at disse endringene også gjøres gjeldende for permitteringer som er iverksatt før ikrafttredelsen, slik at arbeidsgiverperioden anses avsluttet hvis den på ikrafttredelsestidspunlktet allerede har vart i minst to dager. Finansdepartementet legger til grunn at permitteringene som nå varsles som følge av koronaviruset i all hovedsak antas å bli omfattet av endringene.

Videre har praksis de siste dagene vist at en permittering med varslingsfrist på kun 2 dager i stor grad aksepteres hvis permitteringen kommer som direkte følge av smittevernstiltakene.

_______

Hva er permittering?

At en arbeidstaker blir permittert, innebærer at arbeidsforholdet får en midlertidig «pause», hvor arbeidstakeren i en periode fritas for arbeidsplikt og arbeidsgiver på sin side slipper å betale lønn.

Arbeidsgivers adgang til å permittere arbeidstakere bygger hovedsakelig på ulovfestet praksis i arbeidslivet, og tariff- og hovedavtalene.

Er du fagorganisert er det disse som blir styrende, men selv om du ikke er dette, har domstolene lagt til grunn at mange av reglene som finnes i Hovedavtalen mellom LO og NHO gjelder likevel som følge av sedvanepraksis.

De svært inngripende tiltakene for å begrense smitten av koronaviruset kan for mange bedrifter føre til omsetningssvikt eller produksjonshindringer. Hvis bedriften midlertidig tvinges til å innskrenke eller stenge driften som følge av dette, kan det være i både arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at det gjøres permitteringer, hvis det kan sikre arbeidsplassen på lengre sikt.

Vilkår for permittering

For at permittering skal være lovlig, må arbeidsgiver ha en saklig grunn, og permitteringen må være nødvendig. At bedriften for eksempel taper penger som følge av sviktende ordretilgang er i seg selv ikke godt nok. Det avgjørende er om situasjonen gjør at arbeidsgiver i praksis ikke har noe arbeid å tilby arbeidstaker.

I tillegg er det et vilkår at den nevnte situasjonen er av forbigående art. Er det mer sannsynlig at situasjonen vil vedvare i lang tid, må arbeidsgiver gå veien om oppsigelse. Som utgangspunkt kan ikke en permittering vare lenger enn seks måneder, og saklighetskravet, som nevnt over, må være oppfylt i hele perioden.

Har for eksempel de nasjonale smittebegrensende tiltakene mot koronaviruset ført til pålagt stengning av arbeidsplassen, eller mangel på faktiske arbeidsoppgaver å utføre, vil permittering kunne være aktuelt.

Dersom bedriften har tillitsvalgte, må tiltaket drøftes med dem før det eventuelt iverksettes. I fall ikke alle ansatte på arbeidsplassen permitteres, må det også gjøres en velbegrunnet vurdering på hvem som skal permitteres, etter momenter som blant annet de ansattes ansiennitet og bedriftens behov. Til dette hører at lærlinger som utgangspunkt ikke kan permitteres utenom helt ekstraordinære tilfeller.

Merk: Stortinget har annonsert nye regler som skal sikre at lærlinger som permitteres eller mister lærlingplassen sin som følge av smittevernstiltakene mot koronaviruset, skal sikres full lønn. Vedtaket ventes å tre i kraft så raskt som praktisk mulig. (16.03.2020)

Du har krav på skriftlig varsel om at du blir permittert

Som utgangspunkt skal du få et skriftlig varsel om permitteringen 14 dager før permitteringsperioden begynner, og dette skrivet skal inneholde både et estimat av permitteringens varighet og hva som er årsaken. Hvis det ikke er mulig å angi varigheten, må arbeidsgiver opplyse om denne usikkerheten, og siden sørge for at de som blir permittert holdes jevnlig orientert om bedriftens situasjon.

Grunnen til permitteringen må være saklig og ha direkte sammenheng med driftsinnskrenkning eller driftsstans. Det er for eksempel ikke gyldig grunn for permittering at arbeidsgiver er redd for smitte. Videre må arbeidsgiver ha gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permittering av ansatte.

Det kan også finnes andre bestemmelser om varsling i egne tariffavtaler.

Merk: Stortinget har annonsert endringer i permitteringsreglene. Permitteringer som følge av smittevernstiltakene mot koronaviruset vil i stor grad anses som «uforutsette og uventede hendelser» , slik at varslingsfristen settes ned til kun 2 dager. (16.03.2020)

Hva vil det si å være permittert?

Du kan bli permittert helt eller delvis. Ved delvis permittering får du redusert arbeidstid, enten daglig eller ukentlig, for eksempel gjennom reduserte skift eller arbeid annenhver dag. Reduksjonen i arbeidstid må imidlertid være på minst 50 % for at du skal ha rett på dagpenger fra NAV.

Merk: Stortinget har annonsert endringer i permitteringsreglene hvor kravet settes ned til 40 % reduksjon som et tiltak i anledning koronaviruset. (16.03.2020)

Ved full permittering er du fortsatt knyttet til bedriften, og har både rett og plikt til å komme tilbake på jobb igjen som vanlig ved permitteringsperiodens slutt. Så lenge permitteringsperioden varer er du imidlertid fritatt for arbeidsplikt og møter ganske enkelt ikke opp på jobb.

Dersom årsaken til permitteringen opphører før permitteringsperioden har løpt ut, skal du kalles tilbake på jobb på kort varsel, og du er pliktig til å møte opp. Hvor kort tid du får til å områ deg vil variere, men arbeidsgiver vil ofte forvente at du møter opp på jobb dagen etter, senest to dager, etter å ha fått beskjed om at permitteringen avsluttes.

Du kan avvikle ferie under permitteringsperioden, men da må arbeidsgiver, og eventuelt NAV, få beskjed. Dagpenger utbetales ikke så lenge ferien varer.

Hva med lønn?

De første 15 arbeidsdagene av permitteringen får du lønn av arbeidsgiver som normalt. Dette er den såkalte «arbeidsgiverperioden», som følger direkte av permitteringslønnsloven § 3. Etter disse 15 arbeidsdagene må arbeidstakeren få dagpenger fra NAV. Disse begynner å komme til utbetaling tidligst tre ventedager etter siste dag i arbeidsgiverperioden.

Dersom du er kun delvis permittert, vil dagpengene graderes tilsvarende.

Merk: Stortinget har annonsert endringer i permitteringsreglene som følge av smittevernstiltakene mot koronaviruset. Arbeidsgiverperioden er foreslått å bli satt ned til 2 dager, hvorpå NAV utbetaker full lønn (inntil 6G) fra og med dag 3, til og med dag 20 av permitteringsperioden. (16.03.2020)

Dagpenger må søkes om, og det bør gjøres så fort du har fått et permitteringsvarsel. Mer informasjon er å finne her.

Med NAVs Dagpengekalkulator. kan du se hvor mye du ville fått hver uke hvis du fikk innvilget dagpenger fra og med i dag.

Etter 26 uker med dagpenger, vil arbeidsgiver igjen bli pålagt å utbetale normal lønn, hvis ikke permitteringen er avsluttet innen den tid.

Kortvarig retur til arbeidet

Dersom det oppstår kortvarig behov for den permitterte ansatte i bedriften mens permitteringsperioden løper, kan arbeidsgiver kalle inn arbeidstakeren til dette med en til to dagers varsel. Det er antatt at arbeidet kan gjenopptas i opp mot fem-seks uker uten at permitteringen kan anses avsluttet. Varer returen lenger enn dette, vil det kreves nytt varsel og ny arbeidsgiverperiode for videre permittering - såfremt vilkårene fremdeles er tilstede.

Lønn utbetalt for det kortvarige arbeidet skal oppgis til NAV gjennom meldekortet til avkortning i dagpengene.

Oppsigelse under permittering

Finner du deg en annen jobb mens du er permittert, kan du si opp jobben med kun 14 dagers varsel til arbeidsgiver, etter arbeidsmiljølovens § 15-3 (9). Ønsker du likevel å forholde seg til oppsigelsestiden etter arbeidskontrakten, står du fritt til å velge det.

Dersom årsaken til permitteringen viser seg å bli langvarig eller permanent, kan imidlertid arbeidsgiver finne saklig grunn til oppsigelse av arbeidstakeren. I så fall har arbeidstakeren i utgangspunktet både rett og plikt til å arbeide som vanlig i avtalt oppsigelsestid, til vanlig lønn. Unntak kan tenkes dersom arbeidsgiver fremdeles ikke har mulighet til å sysselsette arbeidstakeren noen grad.

Arbeidsgiver som går til oppsigelse av arbeidstaker er likevel underlagt strenge krav til når og hvordan dette kan gjøres, og er det grunn til å tro at arbeidsgiver har urettmessig brukt permittering som et alternativ til oppsigelse, kan dette medføre erstatningskrav mot arbeidsgiver for tapt arbeidsinntekt.

Har du blitt permittert, sagt opp eller avskjediget?

Lovgiver har i arbeidsmiljøloven regulert et sterkt oppsigelse- og avskjedsvern for arbeidstaker. Mottar du en oppsigelse i eller utenfor permittering - og ønsker å bestride dette - anbefaler vi at du snarest mulig tar kontakt med advokat for førstegangsvurdering.

Ved oppsigelse eller avskjed kan du ha krav på fri rettshjelp. Alternativt vil vi alltid søke å få dekket nødvendige kostnader til juridisk bistand av arbeidsgiver.

Har du spørsmål eller ønsker bistand i en arbeidsrettssak?

Kontakt advokatfullmektig Martin H. Grøttland, eller advokat Valon Krasniqi for en vurdering av din sak.

Telefon: +47 900 84 045 / E-post: mhg@skaunadvokat.no